Kryptovaluta
I 2009 kom bitcoin på banen som den første kryptovalutaen. Dette gjorde det mulig for to parter å handle med hverandre uten en tredjepart som var nødt til å verifisere transaksjonen. Dette desentraliserende systemet kan være med på å kutte ut banker og andre parter, som vanligvis ville stå frem som en sikkerhet ved transaksjoner mellom parter som ikke nødvendigvis stoler på hverandre. Dette er også noe av grunnen til at systemet kan være såpass revolusjonerende. Bitcoin og kryptovaluta er en kryptert data-streng som betegner en bestemt valuta. Disse valutaene blir overvåket og organisert av et nettverk som består av et P2P/likemannsnettverk, også kalt blockchain. Resultatet av dette vil være en mer sikker måte å drive kjøp, salg og overføringer.
Blockchain
Blockchain er en database hvor hver av nodene inneholder lik informasjon. Node er en enhet i et nettverk. Denne databasen er åpen for hvem som helst til å overvåke og observere. Her kan hvem som helst få oversikt over transaksjoner. Hvem har handlet med hverandre? Hva ble kjøpt? Hvilke land ble transaksjonene gjort fra? Osv. Med andre ord er dette en databasa med digitale eiendeler som gjør det vanskelig eller umulig å hacke. Plattformen fremmer åpenhet og tillit.
Bitcoin som største blockchain
Bitcoin, som den største kryptovalutaen har en markedsverdi på over 872 milliarder dollar. Dette gjør også bitcoin sin blockchain til den største. Når noen kjøper bitcoin får man ingen fysisk eiendel, men heller en balanse lagret i blockchain systemet. Ved fullføringen av en overføring har transaksjonen gått gjennom 3 konfirmeringer. Andre kryptovalutaer kan ha et annet antall med konfirmeringer, men bitcoin har 3. Når dette er fullført har det blitt publisert en ny «block» som inneholder transaksjonen.
Hvordan kan blokkjeder og kryptovaluta brukes i Norge?
Bitcoin ATM er en minibank hvor det er mulig å kjøpe kryptovaluta med sitt eget bankkort eller kredittkort. Dette finnes i store deler av verden, men ikke i Norge. Det kan være en ide å implementere disse i samfunnet. Ikke bare så det offentlige får økt tilgang til å handle krypto selv, men også for å gjøre fenomenet enda mer utbredt. De siste årene har krypto bruken hatt stor økning i verden, men det er fremdeles potensialet for høyere innføring av bruken til det dagligdagse.
På grunn av viktigheten med at staten skal være transparente kan dette brukes av den Norske stat ved eventuelle transaksjoner. Det offentlige ville kunne hatt muligheten til å ha oversikt over hva skattepenger blir brukt til. Det er stadig et tema i nyheter eller medier angående hvordan og hva det Norske budsjettet blir brukt på. Hvis bitcoin eller annen krypto hadde blitt brukt kunne dette blitt undersøkt uten godkjenning fra myndighetene.
Ikke bare den Norske stat kunne begynt å bruke kryptovaluta til å handle, men også store selskaper i det offentlige næringslivet kun ytet godt av dette. Selskaper som har ønsker om å øke tilliten hos sine investorer/brukere kan yte godt av å fremstå som transparente. Siden Bitcoin og blokkjeder fremmer dette vil det være stort potensialet for bedrifter under tungt vær å vise sine handler.
Konklusjon
Jeg vil si at den enorme økningen av handel og bruk av kryptovaluta de siste årene er et resultat av mulighetene til å bruke dette som en investering. Mange kjøper og selger krypto hovedsaklig for å tjene penger. Kryptoen blir brukt som en slags aksje. Siden så mange nå eier krypto vil det også komme en naturlig økning av bruken i hverdagen. Potensialet er høyt for en videre økning og kanskje en dag vil krypto ha tatt over for vanlig valuta.
Kjempefint at du har satt deg inn i og forklarer oss om Kryptovaluta!
Jeg visste ikke at det finnes krypto-ATMs!
Nå er første eksamen rett rundt hjørnet, lek deg gjerne litt med kreativiteten for å prøve å skape et mer «levende» blogginnlegg. Historiefortelling, overskrifter, uthevede deler av teksten og bilder er fine måter å prøve å få til det!
-Thea E